Hva Vitruvius sier om arkitektens utdanning
Vitruvius åpner sin De Archiectura, etter en hyllest og dedikasjon til Cæsar, med å skrive om arkitektens utdanning. Dens generelle inndeling og mer spesifikk faglig innhold.
Og han skriver at arkitekten trenger bred kunnskap om mange felt, både teoretiske og praktiske. Den som dyrker kun det praktiske vil aldri nå den posisjon og autoritet hans anstrengelser streber mot. På den andre siden, skrier Vitruvius, har vi den rendyrkede teoretiker som griper etter skygger heller enn tingene selv. En gjennomgående kunnskap i begge felt er nødvendig og dette er arkitektens mål.
For som i alle ting, og spesielt i arkitekturen, har vi tingen selv og tingenes tegn, det siste som uttrykkes som demonstrasjoner på vitenskapelige prinsipper. Derfor må arkitekten både være naturlig begavet og mottakelig for instruksjon. Den ene uten den andre vil ikke gjøre en god kunstner.
Om spesifikke ferdigheter nevner han følgende:
"Let him be educated, skilful with the pencil,
instructed in geometry, know much history, have followed the
philosophers with attention, understand music, have some
knowledge of medicine, know the opinions of the jurists, and be
acquainted with astronomy and the theory of the heavens."
I tillegg ramser han opp en rekke ferdigheter og fag:
"I think that men have no right to profess themselves architects hastily, without having climbed from boyhood the steps of these studies and thus, nursed by the knowledge of
many arts and sciences, having reached the heights of the holy
ground of architecture."
Hvilket er like motiverende som det er avskrekkende.
Sitater fra De Architecture av M.H. Morgan. Harvard: Harvard University Press
Og han skriver at arkitekten trenger bred kunnskap om mange felt, både teoretiske og praktiske. Den som dyrker kun det praktiske vil aldri nå den posisjon og autoritet hans anstrengelser streber mot. På den andre siden, skrier Vitruvius, har vi den rendyrkede teoretiker som griper etter skygger heller enn tingene selv. En gjennomgående kunnskap i begge felt er nødvendig og dette er arkitektens mål.
For som i alle ting, og spesielt i arkitekturen, har vi tingen selv og tingenes tegn, det siste som uttrykkes som demonstrasjoner på vitenskapelige prinsipper. Derfor må arkitekten både være naturlig begavet og mottakelig for instruksjon. Den ene uten den andre vil ikke gjøre en god kunstner.
Om spesifikke ferdigheter nevner han følgende:
"Let him be educated, skilful with the pencil,
instructed in geometry, know much history, have followed the
philosophers with attention, understand music, have some
knowledge of medicine, know the opinions of the jurists, and be
acquainted with astronomy and the theory of the heavens."
I tillegg ramser han opp en rekke ferdigheter og fag:
- Skriving (hvilket inkluderer triviums kunster)
- Aritmetikk, geometri, musikk og astronomi (quadrivium)
- Tegning
- Filosofi
- Fysikk
- Medisin
- Juss
- Historie
"I think that men have no right to profess themselves architects hastily, without having climbed from boyhood the steps of these studies and thus, nursed by the knowledge of
many arts and sciences, having reached the heights of the holy
ground of architecture."
Hvilket er like motiverende som det er avskrekkende.
Sitater fra De Architecture av M.H. Morgan. Harvard: Harvard University Press